Choose lang
  • Denmark
  • Norway
  • Finland
  • Iceland
  • Sweden
  • Great Britain

Språkutredning

”Udredning angående sprogforståelsen i Norden og den nationale opfølgning – aug. 2005” av Lis Madsen

Utdrag fra Lis Madsens tekst:

Det stilles svært ulike krav til undervisningen i nordiske språk i grunnskolen i de nordiske landene …
Noen land har fastsatt overordnede faglige mål, mens andre land i høyere grad beskriver fagenes innhold og foreslår konkrete tekster (f.eks. Norge). Man har en følelse av at utviklingen de siste årene mange steder går i retning av mer overordnede målformuleringer – i Danmark er det til og med bindende trinnmål innenfor de ulike delemnene. Jo nyere bestemmelsene er, jo mer overordnede mål og jo mindre konkret innhold. Historiske, geografiske, kulturelle og politiske forhold fornemmes tydelig i de ulike bestemmelsene. For noen av de små språksamfunnene er det nordiske et viktig element. Færøyene og den svenskspråklige delen av Finland gjør f.eks. mye ut av det nordiske, mens det nordiske i noen av de sentralskandinaviske landene så vidt blir nevnt (det gjelder i særlig grad for Sverige), men heller ikke særlig mer – og her er den nordiske forpliktelsen begrenset til nabolandene.
Det er tydelig forskjell på om de nordiske språkene er nabospråk eller fremmedspråk.

På Grønland og Island – og til dels i den finskspråklige delen av Finland – representeres det nordiske ved ett nordisk språk, som så blir lest som fremmedspråk på et relativt høyt nivå. Det konkrete språket (dansk og svensk) må så fungere som inngangsbillett til det nordiske, mens de andre nordiske språkene ikke blir nevnt i fagplanene …
Samlet sett opptar ikke det nordiske stor plass i fagplanene for grunnskolen. Det er nevnt overalt, men flere steder som uforpliktende formuleringer.

 

Hele utredningen kan lastes ned her: Sprogudredning